Ordliste > g > gjerning
gjerninger
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange gjerninger som måtte utføres før prosjektet var ferdig.
Hun gjorde mange gode gjerninger.
Hun hadde begått flere gjerninger.
Hun har utført mange gjerninger i løpet av årene.
Mange gjerninger kan være vanskelige å forstå.
Vi har mange gjerninger å gjøre før vi kan gå hjem.
Substantiv
Grunnform: gjerning
- gjerning (ubestemt entall)
- gjerninga (bestemt entall)
- gjerningen (bestemt entall)
- gjerninger (ubestemt flertall)
- gjerningene (bestemt flertall)
- En gjerning er en handling eller et resultat av en handling, ofte brukt i juridisk sammenheng.
Det var mange gjerninger som måtte utføres før prosjektet var ferdig.
En gjerning kan være å hjelpe noen i nød.
En gjerning kan være både positiv og negativ.
Gjerningen ble utført med stor presisjon og omsorg.
Gjerningen hennes ble lagt merke til av alle.
Gjerningen hennes var å hjelpe andre.
Gjerningen hennes var å rydde opp i huset.
Gjerningen var meget alvorlig.
Gjerningene ble utført i rekkefølge og med stor effektivitet.
Gjerningene hennes hadde store konsekvenser.
Gjerningene hennes har fått mye oppmerksomhet.
Gjerningene hennes har hatt en stor påvirkning på samfunnet.
Gjerningene hennes var mange og gode.
Hun ble dømt for gjerning.
Hun gjorde en god gjerning.
Hun gjorde mange gode gjerninger.
Hun hadde begått flere gjerninger.
Hun har utført mange gjerningene i løpet av dagen.
Hun har utført mange gjerninger i løpet av årene.
Hun husker gjerninga fra barndommen.
Hun utførte en gjerning som hjalp mange mennesker.
Mange gjerninger kan være vanskelige å forstå.
Utføringen av denne gjerningen krevde mye tid og innsats.
Vi har mange gjerninger å gjøre før vi kan gå hjem.
