Ordliste > g > godkjenne
godkjenne
Verb i grunnform.
Jeg må godkjenne dokumentet før det kan sendes inn.
Jeg ønsker å godkjenne dokumentet.
Substantiv
Grunnform: godkjenne
- godkjenning (ubestemt entall)
- godkjenningen (bestemt entall)
- godkjennelser (ubestemt flertall)
- godkjennelsene (bestemt flertall)
- godkjenner (presens)
- godkjente (preteritum)
- har godkjent (perfektum)
- godkjenne (infinitiv)
- godkjennende (positiv)
- godkjent (positiv)
- (komparativ)
- Godkendelse er en handling eller en prosess hvor noen eller noe blir godkjent eller akseptert.
Denne artikkelen er godkjent av redaktøren.
En godkjennende holdning.
Godkjennelsene ble gitt etter en grundig vurdering.
Godkjenningen ble gitt i går.
Jeg godkjenner dokumentet nå.
Jeg godkjente dokumentet i går.
Jeg har godkjent dokumentet.
Jeg må godkjenne dokumentet før det kan sendes inn.
Jeg ønsker å godkjenne dokumentet.
Jeg trenger en godkjenning fra sjefen.
Vi har fått flere godkjennelser fra kundene.
