Substantiv i bestemt form, entall.
Godtruenten hadde alltid en god begrunnelse for sine handlinger.
Substantiv
Grunnform: godtruent
Det var mange godtruenter på arbeidsplassen som prøvde å påvirke andre.
Godtruenten hadde alltid en god begrunnelse for sine handlinger.
Godtruentene ble sett på som en trussel av mange.
Han ble kalt en godtruent etter å ha truet med å si opp jobben sin.