Ordliste > g > godvilje
godvilje
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en godvilje.
Han hadde en godvilje mot sine medmennesker.
Substantiv
Grunnform: godvilje
- godvilje (ubestemt entall)
- godviljen (bestemt entall)
- godviljer (ubestemt flertall)
- godviljene (bestemt flertall)
- godvillene (bestemt flertall)
- Godvilje er en positiv egenskap som innebærer å ønske andre mennesker vel og å være villig til å hjelpe og støtte dem.
De viste godvillene til å hjelpe oss.
Det var en godvilje.
Det var mange godviljer.
Godviljen var stor.
Godviljene var stor.
Han hadde en godvilje mot sine medmennesker.
Hun hadde godviljen til å lytte.
Vi trenger flere godviljer i samfunnet.
