Ordliste > g > grine
grine
Verb i grunnform.
Å grine når man er trist.
Jeg elsker å grine.
Jeg måtte grine da jeg så filmen.
Jeg prøver å grine.
Verb
Grunnform: grine
- griner (presens)
- grinet (preteritum)
- grinte (preteritum)
- har grinet (perfektum)
- har grint (perfektum)
- grine (infinitiv)
- En form av verbet 'grine', som betyr å gråte stille eller sutre, ofte brukt for å beskrive en sutrete eller klagende tilstand.
Å grine når man er trist.
De griner av filmen.
Han har grinet siden i morges.
Han har grint hele livet.
Hun griner av glede.
Hun grinet i går.
Jeg elsker å grine.
Jeg griner hver gang jeg ser filmen.
Jeg griner hver gang jeg ser henne.
Jeg grinte da jeg så filmen.
Jeg har grint hele dagen.
Jeg måtte grine da jeg så filmen.
Jeg prøver å grine.
Vi grinte hele dagen.