Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det er mange grublinger i hagen.
Hun hadde mange grublinger om fremtiden.
Hun hadde mange grublinger.
Substantiv
Grunnform: grubling
Det er en grubling i hagen.
Det er mange grublinger i hagen.
Grublingen er i hagen.
Grublingen hans ble mer og mer intens.
Grublingene er i hagen.
Grublingene hennes ble for mye å håndtere.
Han hadde en grubling om hva han skulle gjøre.
Hun hadde en grubling.
Hun hadde mange grublinger om fremtiden.
Hun hadde mange grublinger.
Hun var opptatt av grublinga si.
Hun var opptatt av grublingene sine.