Ordliste > g > grunne
grunne
Verb i grunnform.
Jeg prøver å grunne over hva som skjedde.
Jeg skal grunne på problemet.
Verb
Grunnform: grunne
- grunner (presens)
- grunnet (preteritum)
- har grunnet (perfektum)
- grunne (infinitiv)
- Grunne er et verb som betyr å undersøke eller vurdere noe, ofte i en systematisk eller analytisk måte. Det kan innebære å samle inn og analysere data, å vurdere ulike muligheter eller å undersøke en hypotese.
Jeg grunner over hva jeg skal gjøre.
Jeg grunner på problemet nå.
Jeg grunnet over hva jeg hadde gjort.
Jeg grunnet på problemet i går.
Jeg har grunnet over hva jeg skal gjøre.
Jeg har grunnet på problemet siden i går.
Jeg prøver å grunne over hva som skjedde.
Jeg skal grunne på problemet.
Synonymer til grunneAntonymer til grunneRelaterte til grunnePå andre språk
- investigate English
- search for English
- to examine closely English
- to thoroughly examine English
- conduct a police investigation English
- to investigate or explore English
- to investigate English
- to be investigated or examined by an authority or instance English
- investigated by the police English
- to be investigated English
- to investigate or examine something English
- to investigate thoroughly English
Relaterte til grunnePå andre språk
- investigate English
- search for English
- to examine closely English
- to thoroughly examine English
- conduct a police investigation English
- to investigate or explore English
- to investigate English
- to be investigated or examined by an authority or instance English
- investigated by the police English
- to be investigated English
- to investigate or examine something English
- to investigate thoroughly English
5 Unike Idiomatiske Uttrykk i Norsk
Lær om fem unike idiomatiske uttrykk i norsk som beriker språket.
