grunnighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en grunnighet i stemmen.
Substantiv
Grunnform: grunnighet
- Grunnighet er en følelse av bitterhet eller mismot som kan oppstå når noen føler seg urettferdig behandlet eller når noe ikke går som planlagt. Det kan også være en følelse av å være lei eller mismot over en situasjon eller en person.
Grunnigheten i stemmen hennes var tydelig.
Grunnighetene i stemmen hennes var tydelige.
Hun hadde en grunnighet i stemmen.
Hun hadde flere grunnigheter i stemmen.
Synonymer til grunnighetAntonymer til grunnighetRelaterte til grunnighetPå andre språk