Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en grunning i nærheten.
Hun har en grunning for sin avgjørelse.
Substantiv
Grunnform: grunning
Det var en grunning i nærheten.
Det var mange grunninger i området.
Grunningen var veldig sterk.
Grunningene var veldig sterke.
Hun har en grunning for sin avgjørelse.
Hun har en grunninga for sin avgjørelse.
Hun har flere grunningene for sin avgjørelse.
Hun har flere grunninger for sin avgjørelse.