Ordliste > g > grus
grus
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det er mye grus på veien.
Hun gikk på grus.
Jeg trenger grus til byggingen.
Jeg trenger grus til hagen.
Substantiv
Grunnform: grus
- grus (ubestemt entall)
- gruset (bestemt entall)
- grusene (bestemt flertall)
- grusa (bestemt flertall)
- grusisk (positiv)
- grusiskere (komparativ)
- grusiskest (superlativ)
- Grus er et lite korn av stein, eller små partikler av stein som vanligvis finnes på veier eller i landskap.
De gikk på grus.
De gikk på grusene.
Denne typen grus er den grusiskeste.
Denne typen grus er grusisk.
Denne typen grus er grusiskere enn den andre.
Det er mye grus på veien.
Grusa ble brukt til å bygge en ny parkeringsplass.
Grusa må fjernes fra landskapet.
Grusa på veien er et problem.
Grusene ligger overalt.
Gruset er nødvendig for å bygge en stabil vei.
Gruset i hagen er for dypt.
Gruset må ryddes av veien.
Hun gikk på grus.
Hun gikk på gruset.
Jeg trenger grus til byggingen.
Jeg trenger grus til hagen.
Vi har mye grus på veien.
Vi må kjøpe mer grus for å fullføre prosjektet.
