Ordliste > h > hallusinere
hallusinerte
Verb i fortid.
Han hallusinerte mye da han var barn.
Han hallusinerte mye da han var på sykehuset.
Han hallusinerte mye da han var syk.
Verb
Grunnform: hallusinere
- hallusinerer (presens)
- hallusinerte (preteritum)
- har hallusinert (perfektum)
- hallusinere (infinitiv)
- Å oppleve sanseinntrykk som ikke er ekte, ofte relatert til psykiske tilstander eller som følge av fysisk eller psykisk utmattelse.
Å hallusinere kan være et symptom på psykiske lidelser.
Han begynte å hallusinere etter å ha vært våken i flere dager.
Han hallusinerte mye da han var barn.
Han hallusinerte mye da han var på sykehuset.
Han hallusinerte mye da han var syk.
Hun hallusinerer ofte etter å ha tatt medisiner.
Hun hallusinerer ofte når hun er syk.
Hun har hallusinert flere ganger etter å ha fått diagnosen.
Jeg begynte å hallusinere etter noen dager uten søvn.
Jeg har hallusinert flere ganger etter å ha drukket for mye.
Jeg har hallusinert flere ganger etter å ha vært på sykehuset.
