halse

Verb i grunnform.

Jeg begynte å halse etter løpet.

Verb

Grunnform: halse

• halsende (presens)
• halsede (preteritum)
• har halsede (perfektum)
• halse (infinitiv)

1. En handling der man puster raskt og høyt, typisk som følge av intens fysisk aktivitet eller nervøsitet.

Jeg begynte å halse etter løpet.

Jeg halsede etter løpet.

Jeg halsende etter løpet.

Jeg har halsede etter løpet.

Synonymer til halse

• pust
• andedrag

Relaterte til halse

• hyperventilering
• åndedrett

På andre språk

• gasp English
• good grief English
• cry of surprise English