Substantiv i ubestemt form, entall.
En hebraer er en person fra oldtidens Israel.
Substantiv
Grunnform: hebraer
En hebraer er en person fra oldtidens Israel.
Hebraere var et folk som levde i Midtøsten.
Hebraeren hadde en rik kulturarv.
Hebraerne hadde en viktig rolle i bibelsk historie.