Substantiv i ubestemt form, flertall.
Hebraikere har en lang historie.
Hebraikere har spilt en viktig rolle i verdenshistorien.
Hebraikere refererer til de gamle folkene som snakket hebraisk.
Mange hebraikere deltok i seminaret.
Substantiv
Grunnform: hebraiker
En hebraiker ble invitert til konferansen.
En hebraiker er en person som tilhører den hebraiske kulturen.
En hebraiker er en person som tilhører det hebraiske eller jødiske folk.
En hebraiker var en person som snakket hebraisk og fulgte jødisk tradisjon.
Hebraikere har en lang historie.
Hebraikere har spilt en viktig rolle i verdenshistorien.
Hebraikere refererer til de gamle folkene som snakket hebraisk.
Hebraikeren har en sterk tro.
Hebraikeren studerte gamle tekster.
Hebraikeren var en del av jødisk kultur og tradisjon.
Hebraikeren var en viktig skikkelse i det gamle testamentet.
Hebraikerne diskuterte bibelske temaer.
Hebraikerne har en rik kulturarv.
Hebraikerne var et gammelt folk som snakket hebraisk.
Hebraikernes historie er lang og kompleks.
Mange hebraikere deltok i seminaret.