Ordliste > h > helgen
helgen
Substantiv i ubestemt form, entall.
En helgen ble æret i byen.
En helgen er en person som er kanonisert.
Substantiv
Grunnform: helgen
- helgen (ubestemt entall)
- helgenen (bestemt entall)
- helgener (ubestemt flertall)
- helgenene (bestemt flertall)
- helgeners (bestemt flertall)
- En helgen er en person som er kanonisert av en religiøs organisasjon, ofte på grunn av sin fromhet eller sine gode gjerninger. Helgenene er ofte forbilder for andre og blir ofte æret og tilbedt.
Det er mange helgener i verden.
En helgen ble æret i byen.
En helgen er en person som er kanonisert.
Helgenen ble feiret med en stor prosesjon.
Helgenen er en viktig person.
Helgenene kommer til byen.
Helgeners dag var en viktig merkedag.
Mange helgener ble feiret i løpet av året.
