Ordliste > h > helle
hella
Substantiv i bestemt form, entall.
Hellen på huset er vippet ut fra den vertikale aksen.
Hun satte seg ned på hella.
Substantiv
Grunnform: helle
- helle (ubestemt entall)
- hellen (bestemt entall)
- hella (bestemt entall)
- heller (ubestemt flertall)
- hellene (bestemt flertall)
- helte (preteritum)
- har helt (perfektum)
- Hellen refererer til en del av en vegg, eller overflaten på en bygning, som er vippet ut fra den vertikale aksen. Det brukes ofte i arkitektur og byggearbeid.
Det finnes mange heller på gamle bygninger.
Det var mange hellene på bakken.
Det var mange heller på bakken.
En helle er en del av en vegg som er vippet ut.
Hellen på huset er vippet ut fra den vertikale aksen.
Hellene på bygningen må repareres.
Hun satte seg ned på en helle.
Hun satte seg ned på hella.
Jeg har helt vannet i glasset.
Jeg heller vannet i glasset.
Jeg helte vannet i glasset.
Jeg skal helle vannet i glasset.
