Ordliste > h > hellighet
hellighetene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Hellighetene i byen er kjente for sine vakre kirker.
Hellighetene i byen var kjente for sin skjønnhet.
Kirken er en av de største hellighetene i byen.
Substantiv
Grunnform: hellighet
- hellighet (ubestemt entall)
- helligheten (bestemt entall)
- helligheter (ubestemt flertall)
- hellighetene (bestemt flertall)
- Tilstanden av å være hellig; karaktertrekk ved noe som er presteskapelig, guddommelig eller som er relatert til det guddommelige.
Det finnes mange helligheter i dette landet.
Det finnes mange helligheter i verden som er viktige for ulike kulturer.
Det finnes mange helligheter i verden.
Dette stedet er en hellighet for mange mennesker.
En hellighet er et sted hvor mennesker søker åndelig veiledning.
Hellighet er en egenskap ved noe som er hellig.
Hellighet er en kvalitet som mange mennesker søker etter.
Helligheten i dette tempelet er kjent over hele verden.
Helligheten i katedralen er en åndelig opplevelse.
Helligheten i kirken var påtagelig.
Helligheten i tempelet var overveldende.
Hellighetene i byen er kjente for sine vakre kirker.
Hellighetene i byen var kjente for sin skjønnhet.
Helligheter er noe som mange mennesker søker etter.
Kirken er en av de største hellighetene i byen.
