Ordliste > h > henholding
henholdinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Henholdingen var viktig for bedriften.
Hun har henholdinga til å være hjemme.
Substantiv
Grunnform: henholding
- henholding (ubestemt entall)
- henholdingen (bestemt entall)
- henholdinga (bestemt entall)
- henholdinger (ubestemt flertall)
- henholdingene (bestemt flertall)
- Henholding refererer til en prosess eller en aktivitet som involverer å holde eller å ha noe i sin besittelse eller under sin kontroll. Dette kan inkludere å holde et dokument, en gjenstand eller en ressurs.
Henholdingen var viktig for bedriften.
Henholdingene var viktige for bedriften.
Hun har alle henholdingene til å være hjemme.
Hun har en henholding til å være hjemme.
Hun har flere henholdinger til å være hjemme.
Hun har henholdinga til å være hjemme.
Vi trenger en henholding.
Vi trenger flere henholdinger.
