Ordliste > h > henspilling
henspillinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Henspillinga i artikkelen er feil.
Henspillingen i setningen var vanskelig å forstå.
Henspillingen til Shakespeare er tydelig.
Substantiv
Grunnform: henspilling
- henspilling (ubestemt entall)
- henspillingen (bestemt entall)
- henspillinga (bestemt entall)
- henspillinger (ubestemt flertall)
- henspillingene (bestemt flertall)
- Henspilling refererer til prosessen med å antyde eller referere til noe indirekte, ofte brukt i kommunikasjon for å tilføye dybde eller mening uten å uttale det direkte. Dette kan gjøres gjennom ordvalg, tonefall, kroppsspråk eller andre nonverbale signaler.
Det er mange henspillinger i boken.
Det er mange henspillinger i dette diktet.
En henspilling kan være en effektiv måte å kommunisere på.
En henspilling kan være nyttig i en tekst.
En henspilling til en annen tekst kan være interessant.
Henspillinga i artikkelen er feil.
Henspillingen i setningen var vanskelig å forstå.
Henspillingen til Shakespeare er tydelig.
Henspillingene i teksten er vanskelige å forstå.
Henspillingene i teksten er viktige for å forstå sammenhengen.
Henspillingene i teksten gjorde den mer interessant.
Henspillinger kan være vanskelige å tolke.
