
herligheiten
Substantiv i bestemt form, entall.
Herligheiten hennes er smittende.
Substantiv
Grunnform: herligheit
- Herligheit er en positiv egenskap som kjennetegner mennesker som er lykkelige, positive og fulle av energi. Det er en egenskap som gjør at mennesker trives og føler seg godt, både fysisk og psykisk.
De to kvinnene var full av herligheiter.
Herligheiten hennes er smittende.
Herligheitene deres var tydelige.
Hun er full av herligheit.
Synonymer til herligheitAntonymer til herligheitRelaterte til herligheitPå andre språk