Ordliste > h > herredømme
herredømmer
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det fantes mange herredømmer i Europa på 1500-tallet.
Mange herredømmer har blitt etablert gjennom historien.
Mange herredømmer i verden.
Verb
Grunnform: herredømme
- herredømme (ubestemt entall)
- herredømmet (bestemt entall)
- herredømmer (ubestemt flertall)
- herredømmene (bestemt flertall)
- herredømte (preteritum)
- har herredømt (perfektum)
- Herredømt er en verbform av ordet herredømme, som betyr å ha makt eller kontroll over noe eller noen. Det kan også bety å dominere eller å ha overhånd over noen eller noe.
Å herredømme over noen.
De herredømmer over markedet.
De nye herredømmene i landet.
Det fantes mange herredømmer i Europa på 1500-tallet.
Et herredømme kan være en svært kompleks og omfattende maktstruktur.
Et herredømme over en gruppe mennesker.
Et herredømme var en vanlig administrativ enhet i middelalderen.
Han herredømte over landet.
Herredømmene i middelalderen var ofte selvstendige.
Herredømmene over verdens land er fordelt mellom mange nasjoner.
Herredømmet over landet har vært omstridt i mange år.
Herredømmet over landet.
Herredømmet tilhørte en lokal adelsmann.
Hun har herredømt over situasjonen.
Mange herredømmer har blitt etablert gjennom historien.
Mange herredømmer i verden.
