Ordliste > h > hersker
herskerne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Herskerne av landene møttes for å diskutere fremtiden.
Herskerne av landet møttes for å diskutere fremtiden.
Herskerne i middelalderen hadde mye makt og autoritet.
Herskerne i middelalderen hadde stor makt.
Herskernes makt er absolutt.
Substantiv
Grunnform: hersker
- hersker (ubestemt entall)
- herskeren (bestemt entall)
- herskere (ubestemt flertall)
- herskernes (bestemt flertall)
- herskerne (bestemt flertall)
- En hersker er en person som har makten og myndigheten til å styre et land eller en organisasjon. En hersker må være vis og rettferdig for å kunne lede landet eller organisasjonen på en god måte.
Det var mange herskere i historien som hadde stor innflytelse.
En hersker må være rettferdig.
En hersker må være streng, men rettferdig.
En hersker må være vis og modig.
En hersker må være vis og rettferdig.
Han var en hersker over mange mennesker.
Herskere fra hele verden møttes for å diskutere felles problemer.
Herskere har ofte store ansvar.
Herskere i gamle dager hadde ofte absolutt makt.
Herskere må være strenge og rettferdige.
Herskere må være villige til å lytte til sine undersåtter.
Herskeren av landet var en rettferdig mann.
Herskeren hadde all makt i landet.
Herskeren har all makt.
Herskeren over landet var en rettferdig mann.
Herskerne av landene møttes for å diskutere fremtiden.
Herskerne av landet møttes for å diskutere fremtiden.
Herskerne i middelalderen hadde mye makt og autoritet.
Herskerne i middelalderen hadde stor makt.
Herskernes makt er absolutt.
