Ordliste > h > hevde
hevdet
Verb i fortid.
Han hevdet at han var uskyldig.
Jeg hevdede min rett.
Jeg hevdede mine rettigheter.
Verb
Grunnform: heve
- hevde (ubestemt entall)
- hevden (bestemt entall)
- hevder (ubestemt flertall)
- hevdet (preteritum)
- hevdede (preteritum)
- har hevdet (perfektum)
- hevded (perfektum)
- å hevde (infinitiv)
- Hevde er et verb som betyr å påstå eller kreve noe som sant eller gyldig. Det kan brukes i forskjellige sammenhenger, som for eksempel i en debatt eller i en rettsak.
De har rett til å kreve hevden.
De har rett til å kreve hevder.
Han har rett til å kreve hevde.
Han har rett til å kreve hevden.
Han hevdet at han var uskyldig.
Hun har hevdet sin posisjon i flere år.
Jeg har hevded mine rettigheter.
Jeg har hevdet min rett.
Jeg hevdede min rett.
Jeg hevdede mine rettigheter.
Jeg hevder min rett.
Jeg hevder mine rettigheter.
Jeg ønsker å hevde min rett.
Jeg skal hevde min rett.
Jeg skal hevde mine rettigheter.
Vi hevder at dette er den beste løsningen.
