Ordliste > h > hinke
hinkte
Verb i fortid.
Han hinka hele veien hjem etter å ha fått en strekk.
Han hinket hele veien hjem etter ulykken.
Jeg hinkte hjem i går.
Verb
Grunnform: hinke
- hinker (presens)
- hinket (preteritum)
- hinkte (preteritum)
- hinka (preteritum)
- har hinket (perfektum)
- har hinka (perfektum)
- hinke (infinitiv)
- Hinke er et verb som betyr å gå med en haltende gange, ofte på grunn av en skade eller en sykdom.
Han hinka hele veien hjem etter å ha fått en strekk.
Han hinket hele veien hjem etter ulykken.
Hun hinker på grunn av en gammel skade.
Jeg har hinka siden i morges etter å ha falt ned trappen.
Jeg har hinket hjem mange ganger.
Jeg har hinket i uker etter operasjonen.
Jeg hinker hjem nå.
Jeg hinkte hjem i går.
Jeg må hinke hjem etter å ha skadet ankelen.
Jeg må hinke hjem etter å ha skadet foten.
Jeg må hinke hjem.
