Ordliste > h > hirdmann
hirdmannen
Substantiv i bestemt form, entall.
Hirdmannen til kongen var en av hans nærmeste menn.
Hirdmannen var en av de mest betrodde krigere i kongens følge.
Hirdmannen var en viktig person i kongens hird.
Substantiv
Grunnform: hirdmann
- hirdmann (ubestemt entall)
- hirdmannen (bestemt entall)
- hirdmenn (ubestemt flertall)
- hirdmennene (bestemt flertall)
- Hirdmennene refererer til soldatene eller livvakten til en konge eller en høytstående person i Norge, spesielt i middelalderen. De var ansvarlige for kongens sikkerhet og var ofte utvalgt fra de beste og mest lojale soldatene.
En hirdmann var en av kongens livvakter.
En hirdmann var en kriger som var tilknyttet en konge eller høvding.
En hirdmann var en krigere som tjenestegjorde under en hersker.
En hirdmann var en mann som tilhørte kongens hird.
Hirdmannen til kongen var en av hans nærmeste menn.
Hirdmannen var en av de mest betrodde krigere i kongens følge.
Hirdmannen var en viktig person i kongens hird.
Hirdmenn var en gruppe krigere som var tilknyttet en konge eller høvding.
Hirdmenn var en viktig del av kongens hær.
Hirdmenn var menn som tilhørte kongens hird.
Hirdmenn var viktige for kongens sikkerhet.
Hirdmennene til kongen var svært lojale.
Hirdmennene var elitebeskyttelsen og følge av lederen.
Hirdmennene var kongens nærmeste menn.
