Ordliste > h > hodeløs
hodeløser
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De er hodeløser.
Substantiv
Grunnform: hodeløs
- hodeløsen (bestemt entall)
- hodeløser (ubestemt flertall)
- hodeløsene (bestemt flertall)
- hodeløs (positiv)
- mer hodeløs (komparativ)
- mest hodeløs (superlativ)
- hodeløst (adverbform)
- Hodeløser er en substantiv som betyr en person som mangler hodet eller en person som oppfører seg uten å tenke. Det kan også brukes til å beskrive noen som er uforsiktig eller impulsiv.
De er hodeløser.
Den ene organisasjonen er mer hodeløs enn den andre
Dette er den mest hodeløse organisasjonen jeg har sett
Dette er det mest hodeløse jeg har noen gang sett.
En hodeløs organisasjon
Han er en hodeløs person som alltid handler uten å tenke seg om.
Han er en hodeløs.
Han oppførte seg hodeløst og kjørte for fort.
Hodeløsen gikk nedover gata.
Hodeløsene gikk nedover gata.
Hun er mer hodeløs enn broren sin når det gjelder å ta risiko.
