Substantiv i bestemt form, flertall.
Hunbjørnene i området hadde blitt en trussel mot menneskene.
Substantiv
Grunnform: hunbjørn
Hunbjørn er en voksen hun av arten bjørn.
Hunbjørna gikk gjennom skogen.
Hunbjørnene i området hadde blitt en trussel mot menneskene.
Hunbjørner er kjent for å være beskyttende overfor sine unger.