Ordliste > h > husmann
husmannen
Substantiv i bestemt form, entall.
Husmannen har plikter til å arbeide for grunneieren.
Husmannen på gården hadde en lang leieavtale.
Husmannen på gården var en hardtarbeidende mann.
Substantiv
Grunnform: husmann
- husmann (ubestemt entall)
- husmannen (bestemt entall)
- husmenn (ubestemt flertall)
- husmennene (bestemt flertall)
- En husmann er en person som leier en bolig, ofte en liten gård eller en del av en gård, som eies av en annen, vanligvis i bytte mot arbeidsinnsats eller leiebetaling.
Det var mange husmenn på gården.
Det var mange husmenn på landet i gamle dager.
En husmann hadde bosatt seg på gården.
En husmann leide en liten gård i bygda.
En husmann leier en gård fra en grunneier.
En husmann var en person som leide hus og arbeidet på en gård.
Husmannen har plikter til å arbeide for grunneieren.
Husmannen på gården hadde en lang leieavtale.
Husmannen på gården var en hardtarbeidende mann.
Husmenn leier gårder fra grunneiere.
Husmennene har plikter til å arbeide for grunneierne.
Husmennene på gården hadde en lang leieavtale.
Husmennene på gården var ansvarlige for å dyrke jorden.
Husmennene på gården var veldig arbeidsomme.
