hvite

Verb i grunnform.

Jeg skal hvite tøyet.

Verb

Grunnform: hvite

• hviter (presens)
• hvittet (preteritum)
• har hvittet (perfektum)
• hvite (infinitiv)

1. Hvittet er en form av verbet 'hvite', som betyr å bleke eller gjøre hvit. Det kan brukes i sammenhenger hvor noe skal gjøres hvitt eller bleket.

Jeg har hvittet tøyet flere ganger.

Jeg hviter tøyet nå.

Jeg hvittet tøyet i går.

Jeg skal hvite tøyet.

Synonymer til hvite

• hviterusser
• bleke
• blekke
• blankes
• blekes
• blassere
• bleke
• kvit
• eller
• enten

Antonymer til hvite

• svarte
• grønnaktig
• ikkehvit
• ikkehvite

Relaterte til hvite

• hvitt
• bleking
• blekemiddelens
• bleikingens
• hviterusseres

På andre språk

• whiten English