Ordliste > h > hvit
hvitte
Verb i grunnform.
Jeg skal hvitte veggen.
Adjektiv
Grunnform: hvit
- hvitter (presens)
- hvittet (preteritum)
- har hvittet (perfektum)
- hvitte (infinitiv)
- hvit (positiv)
- hvitere (komparativ)
- hvittest (superlativ)
- hvites (superlativ)
- hvitest (superlativ)
- Hvit refererer til et nivå av lys eller klarhet, ofte brukt for å beskrive fargen hvit eller effekten av lysrefleksjon. Det kan også brukes til å beskrive noe som er rent og ubesudlet.
Den hvite bilen
Den hvite bilen.
Denne bilen er hvitere enn den andre
Denne bilen er hvitere enn den andre.
Dette er den hvitest bilen jeg har sett
Dette er den hviteste bilen jeg har sett
Dette er den hviteste bilen jeg har sett.
Dette er den hvitteste bilen jeg har sett.
Dette er det hvites huset i byen.
Dette er det hvitest jeg har sett.
Han er hvitere enn henne.
Han har hvit hud.
Hun er hvitere enn meg.
Hun har hvit hud.
Jeg har hvittet veggen flere ganger.
Jeg hvitter veggen nå.
Jeg hvittet veggen i går.
Jeg skal hvitte veggen.
