Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en dyp håpefullhet i hjertet.
Substantiv
Grunnform: håpefullhet
De mange håpefullhetene i livet gjorde henne sterk.
Håpefullheten i rommet var påtagelig.
Håpefullhetene hennes ble aldri knust.
Hun følte en dyp håpefullhet i hjertet.