Ordliste > h > høyfjell
høyfjell
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det finnes mange høyfjell i Norge.
Høyfjell er karakterisert av bratte skråninger og stor naturlig skjønnhet.
Høyfjell er karakterisert av kalde klima og bratte skråninger.
Høyfjell er karakteristiske for den norske fjellkjeden.
Substantiv
Grunnform: høyfjell
- høgfjellet (bestemt entall)
- høyfjellet (bestemt entall)
- høyfjell (ubestemt flertall)
- høgfjellene (bestemt flertall)
- høyfjellene (bestemt flertall)
- høyfjella (bestemt flertall)
- Høyfjells refererer til områder som ligger i høyder over havet, ofte preget av kalde klima, bratte skråninger og varierte naturtyper, vanligvis funnet i fjellregioner.
Det finnes mange høyfjell i Norge.
Et høyfjell er et fjell som er høyt og bratt.
Et høyfjell er et fjellområde som ligger i høyden.
Et høyfjell ligger i nærheten av byen.
Høgfjellene i Norge er kjente for sin naturlige skjønnhet.
Høgfjellet er et populært mål for fjellvandrere.
Høyfjell er karakterisert av bratte skråninger og stor naturlig skjønnhet.
Høyfjell er karakterisert av kalde klima og bratte skråninger.
Høyfjell er karakteristiske for den norske fjellkjeden.
Høyfjella i Norge er kjente for sine bratte sider.
Høyfjella i Norge er kjente for sine varierte naturtyper.
Høyfjellene i Norge er kjente for sine bratte sider.
Høyfjellet er et populært mål for fjellvandrere.
Høyfjellet er et populært mål for turgåere.
