Ordliste > h > høyhet
høyheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Høyheten på fjellet var imponerende.
Høyheten på fjellet var overveldende.
Høyheten refererer til en formell tittel som brukes for å omtale personer med høy rang.
Høyheten til fjellet var imponerende.
Substantiv
Grunnform: høyhet
- høyhet (ubestemt entall)
- høyheten (bestemt entall)
- høyheter (ubestemt flertall)
- høyhetene (bestemt flertall)
- Høyhet refererer til en tilstand av å være høy eller opphøyd i status, verdi eller betydning. Det kan også knyttes til kvaliteten av å være majestetisk eller imponerende.
Det finnes mange høyheter i landet.
Det finnes mange høyheter i Norge.
Det var mange høyheter i landskapet.
En høyhet er en person med høy rang.
En høyhet kan være en fjelltopp eller et høydedrag.
En høyhet på 1000 meter er ikke å forakte.
En høyhet som denne var sjelden å se.
Høyheten på fjellet var imponerende.
Høyheten på fjellet var overveldende.
Høyheten refererer til en formell tittel som brukes for å omtale personer med høy rang.
Høyheten til fjellet var imponerende.
Høyhetene i landskapet var imponerende.
Høyhetene i Norge er kjente for sine bratte sider.
Høyhetene i Norge er mange og varierte.
Høyhetene til kongefamilien er åpne for besøk.
Mange høyheter i verden er ennå ikke besteget.
