Ordliste > h > høyrøstet
høyrøstet
Grunnform av adjektiv.
Han er en høyrøstet person.
Han har en høyrøstet stemme.
Adjektiv
Grunnform: høyrøstet
- høyrøstet (positiv)
- høyrøstere (komparativ)
- høyrøstest (superlativ)
- Høyrøstet refererer til noe eller noen som har en høy og kraftig stemme, ofte brukt for å beskrive personer som snakker eller synger med en sterk og dominerende stemme.
Han er den høyrøsteste i klassen.
Han er den høyrøsteste personen i rommet.
Han er en høyrøstet person.
Han har en høyrøstet stemme.
Hun er høyrøstere enn broren sin.
Hun synger høyrøstere enn søsteren sin.
