Substantiv i ubestemt form, entall.
Han ble beskyldt for å være en idoltilbeder.
Substantiv
Grunnform: idoltilbeder
Han ble beskyldt for å være en idoltilbeder.
Idoltilbederen hadde en stor samling bilder av sin favorittartist.
Idoltilbederne hadde ventet i timer utenfor konsertlokalet.
Mange unge mennesker er idoltilbedere av popstjerner.