Ordliste > i > idyllisere
idyllisere
Verb i grunnform.
Hun prøver å idyllisere barndommen sin.
Hun prøver å idyllisere landsbygda.
Verb
Grunnform: idyllisere
- idylliserer (presens)
- idylliserte (preteritum)
- har idyllisert (perfektum)
- idyllisere (infinitiv)
- idyllisert (positiv)
- mer idyllisert (komparativ)
- mest idyllisert (superlativ)
- Å fremstille noe som en idyll eller å idealisere noe, ofte ved å overdrivelse eller forenkling av virkeligheten.
De har idyllisert feriestedet så mye at jeg nesten ikke gjenkjente det.
De har idyllisert huset sitt.
De idylliserte ferien sin i Italia.
Dette er det mest idylliserte stedet jeg har sett.
Dette er et mer idyllisert sted enn jeg hadde ventet.
Et idyllisert bilde av en sommerdag.
Forfatteren idylliserer barndommen sin.
Han idylliserer alltid barndommen sin.
Han idylliserte alltid morens mat.
Hun har idyllisert barndommen sin.
Hun idylliserer alltid landsbygda.
Hun idylliserer barndommen sin.
Hun idylliserte barndommen sin.
Hun prøver å idyllisere barndommen sin.
Hun prøver å idyllisere landsbygda.
Jeg har idyllisert min ungdom.
Kunstneren idylliserte landskapet i maleriet sitt.
