Verb i grunnform.
Jeg prøver å ihukomme hva som skjedde.
Jeg prøver å ihukomme navnet hans.
Verb
Grunnform: ihukomme
Jeg har ihukommet hva som skjedde.
Jeg har ihukommet navnet hans nå.
Jeg ihukom hva som skjedde.
Jeg ihukom navnet hans i går.
Jeg ihukommer hva som skjedde.
Jeg ihukommer navnet hans nå.
Jeg prøver å ihukomme hva som skjedde.
Jeg prøver å ihukomme navnet hans.