Substantiv i ubestemt form, entall.
Barnet fikk en ikkeplassering i skolen.
Substantiv
Grunnform: ikkeplassering
Barnet fikk en ikkeplassering i skolen.
Det var flere ikkeplasseringer i klassen.
Ikkeplasseringen av barnet var en stor bekymring.
Ikkeplasseringene av elevene ble diskutert på møtet.