
iløydighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble anklaget for iløydighet.
Substantiv
Grunnform: iløydighet
- Iløydighet er en handling eller en holdning som går imot loven eller autoriteten. Det kan være å nekte å følge en ordre eller å gå imot en regel eller en lov.
De ble anklaget for flere iløydigheter.
Hun ble anklaget for iløydighet.
Iløydigheten hennes ble straffet.
Iløydighetene deres ble straffet.
Synonymer til iløydighet
Antonymer til iløydighet
Relaterte til iløydighet
På andre språk