Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en sterk imotvilje mot å gå på jobb.
Substantiv
Grunnform: imotvilje
Hun følte en sterk imotvilje mot å gå på jobb.
Hun hadde mange imotviljer mot å flytte til en ny by.
Imotviljen mot å gå på jobb var overveldende.
Imotviljene mot å flytte til en ny by var mange.