Grunnform av adjektiv.
Han hadde en impertinent holdning.
Han var veldig impertinent mot læreren.
Adjektiv
Grunnform: impertinent
Han ble mer impertinent etter å ha fått noen øl.
Han hadde en impertinent holdning.
Han var den mest impertinente eleven i klassen.
Han var den mest impertinente personen i rommet.
Han var mer impertinent enn noen andre.
Han var veldig impertinent mot læreren.