Ordliste > i > improvisere
improviserte
Verb i fortid.
Bandet improviserte hele konserten.
De improviserte en dans på festen.
De improviserte hele forestillingen.
Adjektiv
Grunnform: improvisere
- improviserer (presens)
- improviserte (preteritum)
- har improvisert (perfektum)
- improvisere (infinitiv)
- improvisert (positiv)
- mer improvisert (komparativ)
- mest improvisert (superlativ)
- Improvvisert betyr å skape eller utføre noe uten forutgående planlegging eller forberedelse; spontant. Dette kan gjelde for eksempel musikk, tale eller andre former for kreativt uttrykk.
Bandet improviserte hele konserten.
De improviserte en dans på festen.
De improviserte hele forestillingen.
Dette var den mest improviserte forestillingen jeg noen gang har sett.
Han har improvisert mange ganger før.
Han har improvisert mange sanger i løpet av årene.
Hans improviserte tale var mer improvisert enn noen hadde ventet.
Hun improviserer alltid når hun synger.
Hun improviserer en sang på scenen.
Hun sang en improvisert sang.
Jeg elsker å improvisere på gitar.
Jeg elsker å improvisere på scenen.
Jeg har improvisert mange sanger i løpet av årene.
