Ordliste > i > impuls
impulsen
Substantiv i bestemt form, entall.
Impulsen til å gjøre noe var sterk.
Impulsen var sterk.
Substantiv
Grunnform: impuls
- impuls (ubestemt entall)
- impulsen (bestemt entall)
- impulser (ubestemt flertall)
- impulsene (bestemt flertall)
- En impuls er en plutselig og sterk trang eller ønske om å gjøre noe. Det kan være en følelse eller en tanke som oppstår uten å være planlagt eller tenkt gjennom.
En impuls kan føre til store endringer.
En impuls kan være farlig.
Impulsen til å gjøre noe var sterk.
Impulsen var sterk.
Impulsene fra publikum var overveldende.
Impulsene var sterke.
Impulser kan være vanskelige å kontrollere.
Mange impulser kan være forvirrende.
