Ordliste > i > imøtekomme
imøtekomme
Verb i grunnform.
Jeg ønsker å imøtekomme dine behov.
Jeg prøver å imøtekomme dine ønsker.
Verb
Grunnform: imøtekomme
- imøtekommer (presens)
- imøtekom (preteritum)
- imøtekommet (perfektum)
- har imøtekommet (perfektum)
- imøtekomme (infinitiv)
- Imøtekommet betyr å gjøre noe for å tilfredsstille, imøtekomme eller ta hensyn til noen eller noe. Dette kan innebære å møte noen halvveis, både fysisk og i overført betydning.
De har imøtekommet våre forventninger.
Hun imøtekommer alltid våre behov.
Hun imøtekommer alltid våre ønsker.
Jeg ønsker å imøtekomme dine behov.
Jeg prøver å imøtekomme dine ønsker.
Vi imøtekom dine krav i går.
Vi imøtekom problemet sammen.
