Ordliste > i > individ
individ
Substantiv i ubestemt form, entall.
Et individ har rett til å uttrykke seg selv.
Et individ kan ha flere roller i samfunnet.
Substantiv
Grunnform: individ
- individ (ubestemt entall)
- individet (bestemt entall)
- individer (ubestemt flertall)
- individene (bestemt flertall)
- individenes (bestemt flertall)
- Individets: som tilhører eller relaterer seg til et enkelt individ, ofte brukt for å beskrive personlige egenskaper eller rettigheter. Et individ er en enhet i samfunnet, med sine egne styrker, svakheter, interesser og mål.
Et individ har rett til å uttrykke seg selv.
Et individ kan ha flere roller i samfunnet.
Individene har rett til å uttrykke seg selv.
Individene i gruppen hadde ulike meninger.
Individene i gruppen har ulike meninger.
Individenes rettigheter må respekteres.
Individer med forskjellige bakgrunner.
Individer med særlige behov må få tilpasset støtte.
Individer med ulike bakgrunner deltok i studien.
Individer med ulike bakgrunner møtes.
Individet har en unik identitet.
Individet har en unik personlighet.
