Ordliste > i > individualitet
individualiteter
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Vi må respektere hverandres individualiteter.
Substantiv
Grunnform: individualitet
- individualitet (ubestemt entall)
- individualiteten (bestemt entall)
- individualiteter (ubestemt flertall)
- individualitetene (bestemt flertall)
- Egenskapen som gjør en person eller ting unik, særpreget eller forskjellig fra andre. Individualitet handler om å være seg selv og å uttrykke seg på en måte som er unik og autentisk.
Barna utvikler sine egne individualitetene.
Han har en sterk individualitet.
Han har en unik individualitet.
Hun elsker å uttrykke sin individualiteten.
Hun har en sterk individualiteten.
Vi må respektere hverandres individualiteter.
