Substantiv i bestemt form, flertall.
Inhabilitetsgrunnene gjorde at han ikke kunne delta i møtet.
Inhabilitetsgrunnene gjorde ham uegnet til å delta i avgjørelsen.
Substantiv
Grunnform: inhabilitetsgrunn
Det finnes flere inhabilitetsgrunner som kan gjøre en person uegnet.
Det var flere inhabilitetsgrunner som gjorde at de ikke kunne være med.
En inhabilitetsgrunn kan gjøre en person uegnet til å delta i en prosess.
En inhabilitetsgrunn kan være en interessekonflikt.
Inhabilitetsgrunnen gjorde ham uegnet til å delta i avgjørelsen.
Inhabilitetsgrunnen var årsaken til at hun måtte gå.
Inhabilitetsgrunnene gjorde at han ikke kunne delta i møtet.
Inhabilitetsgrunnene gjorde ham uegnet til å delta i avgjørelsen.