Ordliste > i > innbille
innbiller
Verb i nåtid.
Jeg innbiller meg at jeg er på en øde øy.
Vi innbiller oss selv at vi er trygge.
Verb
Grunnform: innbille
- innbiller (presens)
- innbilde (preteritum)
- inbillte (preteritum)
- har innbilt (perfektum)
- har inbilt (perfektum)
- innbille (infinitiv)
- Å overbevise noen om noe som ikke er sant; å skape en illusjon eller feilaktig oppfatning hos noen.
Å innbille seg noe er lett.
De har innbilt seg selv at de er bedre enn andre.
Han innbildte seg at han hadde sett et spøkelse.
Hun prøvde å innbille seg selv at alt var i orden.
Jeg har inbilt meg at jeg er en god danser.
Jeg inbillte meg at jeg var en prins.
Jeg innbiller meg at jeg er på en øde øy.
Vi innbiller oss selv at vi er trygge.
