Ordliste > i > innbygger
innbygger
Substantiv i ubestemt form, entall.
En innbygger har rett til å stemme i lokalvalget.
En innbygger i byen har startet en kampanje for å redde lokale butikker.
En innbygger i byen har startet en ny bedrift.
En innbygger i Oslo er veldig koselig.
Substantiv
Grunnform: innbygger
- innbygger (ubestemt entall)
- innbyggeren (bestemt entall)
- innbyggere (ubestemt flertall)
- innbyggernes (bestemt flertall)
- innbyingene (bestemt flertall)
- innbyggerne (bestemt flertall)
- En innbygger er en person som er bosatt i en by, landsby eller region. Det kan være en person som har bodd der hele livet, eller en person som har flyttet dit for å arbeide eller studere. Innbyggere har rett til å stemme i lokalvalget og har en viktig rolle i å forme samfunnet de bor i.
Det er mange innbyggere i denne byen.
En innbygger har rett til å stemme i lokalvalget.
En innbygger i byen har startet en kampanje for å redde lokale butikker.
En innbygger i byen har startet en ny bedrift.
En innbygger i Oslo er veldig koselig.
Innbyggere fra hele landet kom sammen for å feire nasjonaldagen.
Innbyggere fra hele landet kom til festivalen.
Innbyggere i Oslo er veldig koselige.
Innbyggeren har bodd her hele livet.
Innbyggeren i huset ved siden av er en god venn.
Innbyggeren i huset ved siden av er en hyggelig person.
Innbyggeren i huset ved siden av oss er en hyggelig mann.
Innbyggeren i Oslo er veldig koselig.
Innbyggerne i byen er veldig venlige.
Innbyggerne i Oslo er veldig fornøyde med byens nye park.
Innbyggerne i Oslo er veldig koselige.
Innbyggernes i Oslo er meget fornøyde med byens nye park.
Innbyingene i byen er veldig venlige.
