Ordliste > i > innvilge
innvilge
Verb i grunnform.
Jeg håper å innvilge din søknad.
Jeg ønsker å innvilge din søknad.
Jeg ønsker å innvilge søknaden.
Verb
Grunnform: innvilge
- innvilger (presens)
- innvilget (preteritum)
- innvilgede (preteritum)
- innvilga (preteritum)
- har innvilget (perfektum)
- har innvilga (perfektum)
- innvilge (infinitiv)
- innvilgende (positiv)
- mer innvilgende (komparativ)
- mest innvilgende (superlativ)
- Innvilge betyr å godkjenne eller akseptere noe, eller å tildele rettigheter eller privilegier. Det kan være å godkjenne en søknad, å akseptere en invitasjon eller å tildele noen en rettighet eller et privilegium.
De innvilger nå søknaden.
Dette var det mest innvilgende svaret vi kunne få.
Han var innvilgende overfor våre ønsker.
Hun har innvilget mange søknader.
Hun var mer innvilgende enn før.
Jeg håper å innvilge din søknad.
Jeg har innvilga din søknad.
Jeg innvilga din søknad i går.
Jeg innvilger din søknad nå.
Jeg ønsker å innvilge din søknad.
Jeg ønsker å innvilge søknaden.
Søknaden ble innvilget i går.
Vi har innvilget mange søknader denne måneden.
Vi innvilgede søknaden i går.
Vi innvilger nå alle søknader som kommer inn.
